Letmeseenow/Psykologisk magi

Dette er "magiske runer" tegnet på en litt original måte:)

Et abstrakt bilde

I RLE- timen i dag, hoppet læreren vår og assistenten ut av vinduet. De sprang frem og tilbake som noen galninger. I mellomtiden låste vi dørene og lukket vinduet. Etterpå satt de fleste og drev på med litt av hvert på webkameraet. Assistenten kom seg inn, og ble med på moroa. Læreren ble ikke sint, men vi fikk ikke gå fra skolen tidligere likevel. Litt av en klasse!

Har du noen gang tenkt på hva du vil utrette i livet ditt. Du kan være en helt. Du kan redde mange liv, selv etter døden. Bare si ja til organdonasjon, og dine organer vil kunne redde andres liv etter din bortgang. Du føler deg som et godt menneske når du er god til siste stund. Si JA til organdonasjon!

Konfirmasjonstale:

Denne seremonien viser at vi har nådd et punkt i livet, hvor vi blir stilt for mange viktige valg. Det er mange utfordringer i livet og mange muligheter. Vi har alle mye å lære, og mye å erfare. Men jeg vil at dere skal huske på en ting; Man lærer ikke bare av egne feil, men også av andres feil. Det er derfor fint å kunne lære om feil som andre har gjort før oss. Da kan vi unngå å gjøre dem selv. Det er derfor vi har gått gjennom alle disse konfirmantsamlingene, og sakte men sikkert har vi blitt mer bevisste på virkeligheten, men ikke minst oss selv. Vi har fått muligheten til å ta de riktige valgene, og har også blitt forberedt på vanskelige situasjoner. Vi er klar over våre meninger og er klar for et liv som VI har ansvaret for å mestre. For å hjelpe dere andre, vil jeg dele noen av de viktigste livserfaringene mine; En: Uansett hvor provoserende det er, og hvor uenig du er i det, må du aldri stille spørsmål til andres meninger, smak, og tro. Vi lever i et samfunn der alle har egne meninger og følelser, og for at dette skal fungere må vi tolerere, og akseptere at vi er forskjellige. Men for å klare dette hjelper det ikke å bare si det rette, men også tenke det rette. Vær oppmerksom på dine tanker og irettesett deg selv om det er nødvendig. To: Du skal aldri gi opp uten at du har fått en god grunn til å ombestemme deg. Du skal gi blaffen i all motstand og stå på til du når målet. Etterpå kan du slappe av. Tre: Ikke tro at ting er en selvfølge uten at du har et bevis på det. Slik tenking skaper fordommer, og misforståelser. Fire: Vi er ikke tilskuere av verden, men vi er en del av den. Jo flere av oss som er gode, desto bedre blir verden. Start med dere selv og ta del i virkeligheten! Takk for meg og lykke til alle sammen.

http://yuriwilker.blogg.no/ 

 

Ikke så dårlig, men vi fikk da til NOE. Håper dere skjønner hva som skjer. bildene er litt kjedelige, men da lytter dere mer til selve lydspillet.

Det er første gang jeg har laget en digital fortelling, og også første gang jeg har skrevet en kjærlighetsnovelle. Jeg håper dere liker den. :)

Endelig, dessverre

Det var på tide å stå opp, tenkte han og gjespet. Han gned seg i øynene og slo av den intense ringelyden. Han følte seg i toppform. Heldigvis, nå kunne han gå på skolen. Vanligvis var han ikke særlig ivrig på å gå på skolen, men det siste halvåret hadde skolen blitt mer interessant. Eller rettere sagt, noen hadde gjort skolen mer interessant. Hadde hun savnet ham? Nei, hvorfor skulle hun det. Han sto opp og kledde på seg. Det var nesten tomt for frokostblanding. Han måtte huske på å skrive det på handlelappen når han kom hjem. Selv når han satt der ved spisebordet, og spiste opp frokosten sin, hadde han en fornemmelse av at denne dagen kom til å bli spesiell. Han hadde vært syk dagen før, men han gikk sikkert ikke glipp av så mye. Robin sjekket mobilen sin. Han hadde to ubesvarte anrop. Benjamin hadde ringt, men det var ikke det anropet Robin var mest interessert i. Jessica hadde også ringt i går. Hun hadde altså tenkt på ham! Han gledet seg til å komme på skolen, og sto og dagdrømte mens han pusset tennene.

Det var ekstra bråkete i gangen mellom klasserommene i dag. Jentene hvisket også ekstra mye. Robin følte seg litt dum, og hadde en følelse av at det hadde skjedd noe mens han hadde vært syk. Han ville ikke spørre, i frykt for å drite seg ut. Han var vant til at jentene så på ham og hvisket, men i dag virket hviskingen litt annerledes enn slik den pleide å være. Benjamin sto i hjørnet med spillenerdene, og diskuterte det nyeste innen spillverden.
- Hei, sa Benjamin og smilte. ? De andre sier at du ikke var på skolen i går. Var du syk, for en gangs skyld?
- Ja, faktisk. Magesjau.
- Åja, har du spilt noe i det siste?
- Nei. Hva har dere gjort når jeg var borte?
Benjamin nølte litt før han svarte. ? Jeg vet ikke, jeg var hos tannlegen i går. Benjamin viste frem tannreguleringen.
Robin flirte. ? Det er faen meg godt at det er fredag.
Han skulle akkurat til å spørre om hva jentene hvisket om, men plutselig kom hun inn i gangen. Han sto og beundret henne noen sekunder, før hun snudde seg og møtte blikket hans. Robin rødmet og så vekk. Det kriblet i magen. Robin glemte hva han skulle si. Kanskje like greit, for nå kom læreren.

Skoletimene slepte seg forbi, og han så drømmende ut av vinduet. Læreren sto og bablet om andre verdenskrig, til den søvnige klassen. Det var bare skolenerdene som egentlig hørte etter på det læreren sa. Endelig ringte skoleklokken, og det ble plutselig liv i klassen. Folk tok frem nistene sine og ordenselevene forsvant ut døren for å hente frukten. Robin satt sammen med Benjamin og pratet. Han la merke til at Jessica så bort på ham flere ganger. Kanskje det bare var innbilling, men det så ut som om hun var interessert i ham. Robin kjente en lykkelig følelse fylle kroppen hans med glede. Han kikket håpefullt bort på henne og rødmet skikkelig. Hun satt og så på ham.
Det ringte ut, og alle beveget seg ut til garderoben. Folk gikk ut og det ble til slutt stille i gangen.

Resten av skoledagen var Robin helt fjern. Det eneste han tenkte på, var om hun likte ham. Etter så lang tid, enda hun hadde visst det lenge. Hun visste at han var helt på knærne for henne, men hun hadde ikke brydd seg likevel. Men det var kanskje et lite håp igjen. Han dagdrømte seg gjennom time etter time, og til slutt var skolen slutt. Elevene skravlet høylytt og gikk ut av skolebygningen. Benjamin skulle visst til frisøren i dag, så han gikk alene nedover mot bussen.
- Robin, vent litt!
Han snudde seg, og stivnet. Det var Jessica. Dette måtte være første gang hun snakket til ham. ? Hei, hva er det? Han kom ikke på noe smartere å si, så han ble stående uten å si noe. Hun kom nærmere til det var knapt femten centimeter i mellom ansiktene deres. Så skjedde det. Hun kysset ham, dypt og inderlig. Robin var lammet av sjokk, og glede. Det føltes som om de hadde kysset i en time, enda det bare hadde gått noen sekunder. Hun trakk seg unna ham, og så trist ut.
- Jeg drar nå, så jeg måtte gjøre det mens jeg hadde sjansen. Bilen venter på meg på bussholdeplassen. Farvel, og lykke til. Jeg kommer til å savne dere.
Robin rensket halsen. ? Hva mener du med at du drar?
- Du var ikke her i går, men jeg trodde da at du visste det. Jeg skal flytte, og vi reiser nå. Beklager, men det er ikke noe å gjøre med det nå. Farvel.
Robin ble stående, mens hun gikk bort til den røde landcruiseren sin.
Han kunne ikke fatte at hun skulle dra. Hun hadde endelig kysset ham, og så drar hun! Bilen startet og begynte å kjøre. Robin småløp ned til bussen og satte seg i et sete langt fra de andre spillenerdene. Det var for sent. Han skjønte det nå. Hun var borte.